Just another day in the life of me.

(null)

“She has an eye for the ones who need rescuing.” – mannen min ♥

Hver gang vi besøker en av de to lokale dyrebutikkene våre, så går jeg rett til reptilene for å sjekke at dragene har det bra. Selv om vi er der så ofte at vi kjenner de som jobber der så er ikke dyrebutikker et spesielt bra sted for dyr, selv om de selvfølgelig burde være det. Spesielt reptiler blir sjelden behandlet bra, reptiler kjøpt i dyrebutikker blir sett på som rescues på grunn av alt de går igjennom før de ender opp i dyrebutikken. Heldigvis er våre to dyrebutikker ok på reptilhold, f.eks. har de ikke dragene på sand som er en vanlig feil mange gjør, men likevel sjekker jeg alltid dragene som det første jeg gjør når vi besøker butikken for å kjøpe gresshopper eller mark eller kakerlakker eller hundenom.
I går skulle vi ut for å spise middag med pappaen min som har besøkt oss denne uken og på veien dro vi innom Petco for å kjøpe nom til hundebroren min i Norge. Som vanlig gikk jeg først bort til dragene før jeg bad den ene ansatte om å sjekke en av dragebabyene fordi jeg ikke var sikker på om den sov eller var syk. Syk var den ikke, heldigvis, men mens vi sto og snakket om reptiler, fortalte hun om en drage de ikke hadde fremme i butikken, men som var tilgjengelig for adopsjon.

F……. Ok……

De hadde ingen informasjon om dragen, annet enn at den hadde vært i butikken i noen uker etter at de forrige eierne etterlot han eller henne der. Jeg måtte selvfølgelig hilse på den…..det var egentlig ikke et spørsmål engang, dragen måtte bli med oss hjem. Etter en rask middag rakk vi akkurat innom butikken på veien hjem og dragen kom trygt hjem og på plass i Pete’s gamle tank. Smile

(null)

Mennesker gjør meg både kvalm og uvel og forbanna og irritert og mye annet snacks som ikke er videre positivt. Jeg er glad jeg konverterte til glassmanet for lenge siden for jeg vil virkelig ikke være det samme som noen av disse helvetesforhelvetefaentadem individene.

Dette er en ung liten drage, hun (jeg er sikker på at det er en jente uten at vi har fått sjekket enda) er halvparten så stor som Pete og hun kan være alt fra 6 måneder til et år gammel. Hun har ikke blitt håndtert tidligere i det hele tatt, de forrige eierne gadd visst ikke å ha henne lenger fordi hun ikke er sosial eller tam. Hun var livredd da de rullet tanken hennes ut i butikken og jeg først fikk møte henne, helt fullstendig vettskremt. Det er tydelig at de som først hadde henne ikke har gjort noe som helst for at hun skal bli trygg, sosial, tam og håndterlig. Mennesker er som regel redde usikre og redde dyr fordi de lett kan bite eller vise tegn til å ikke ville håndteres, men hva tenker du med når du gir opp uten å engang prøve å få henne sosial?!

Drager krever faktisk mye tid, de krever at man bruker mye tid med dem for at de skal bli sosiale. De kan ikke bare sitte i en tank konstant, da vil de ikke bli sosiale, kosete eller spesielt tamme – logisk nok. Alle dyr trenger sosialisering, også reptiler. Pete ble sosial veeeeldig fort nettopp fordi jeg bar rundt på han konstant fra han var babydrage, han vokste jo opp i en pose jeg hadde rundt halsen, sovende i håret mitt, eller sittende i BHen min. Nå er han supersosial, han har aldri vist tegn til å være redd eller usikker. Jo forresten, en gang, første gang han så meg med briller og oppsatt hår – da skjønte han ingenting. Grin Han er heller ikke ekstatisk over fremmede, spesielt synes han ikke fremmede menn er noe særlig, men han er utvilsomt både en tam og sosial liten kar. Han stoler så mye på oss at han ikke gidder å våkne engang når jeg henter ham ut fra soveposen hans, han kan henge og slenge som en dau bit med dragegelé fordi han vet det ikke er noe å stresse for. Han vet at vi bare er snille og gode med ham og det er da ikke nødvendig å være våken med mindre det skjer noe spennende. Mark feksempel. Mark er spennende, slikt våkner man for.

Anyroad, denne lille jentedragen tror jeg må ha opplevd noe mindre bra, kanskje tilhørte hun unger uten kunnskap om hvordan hun håndterer dyr, for hun er virkelig redd. Ikke normalt usikker som noen babydrager man møter i dyrebutikk kan være, men livredd. 24 timer hos oss og hun puffer ikke lenger med skjegget sitt. Det tok meg én dag å få henne så komfortabel at jeg kan ta i henne uten at hun freaker helt ut. EN DAG. Unnskyld meg, men hva i helvete har de forrige eierne drevet med??????!!!!!

(null)

Drager blåser opp både kropp og skjegg når de er redde og hun puffet opp skjegget sitt i hele går, bare vi kom nær tanken hennes så puffet hun seg opp. I dag har hun ikke gjort det i det hele tatt og selv om jeg har brukt endel tid med henne, så krever det ikke akkurat time etter time. Vi plasserte henne på kjøkkenet for her er det mye støy fra dører og kjøleskap og oppvaskmaskin og Chester & Dottie, og jeg har gått opp til tanken hennes og lagt hendene på glasset hver gang jeg er på beina. I går ble hun skremt bare jeg la håndflatene på glasset, i dag?

TADA!

(null)

Dette sier enormt mye om hvor lite tid de forrige eierne må ha brukt med henne. Sånn ca ikke noe tid i det hele tatt. Pissed
Hun har ikke hele halen sin, en bit av haletippen hennes er bortevekk. Det kan ha skjedd da hun var liten, babydrager som bor sammen har en tendens til å skade hverandres haler, men det kan så klart også ha skjedd hos de forrige eierne.

Jeg måtte nuffe litt ekstra på Pete i går kveld bare fordi mennesker er &$!%#€ og Pete er alltid klar for kos. Nettopp FORDI JEG HAR BRUKT MASSE TID MED HAM siden han var bare 11 gram med dragebaby. Nå er han en kosete halvkilo med drage, 450 gram for å være korrekt.

(null)Han sover enda, fortsatt i semidvale, men jeg tok ham frem i går for å kysse litt på skjegget hans før han krøllet seg sammen som en ball på brystet mitt og vi sovnet sånn, begge to. Han er så tillitsfull og rolig som man kan få en drage tror jeg, og det er ikke fordi vi etterlot ham til seg selv, det er fordi vi har brukt masse tid med ham, helt siden han var baby. Er ikke det vitsen med å ha dyr? Bruke tid med dem, være sosial med de firbente? Hva er vitsen med å ha et dyr om du skal ha det på utstilling i en tank 24/7 ??! Skjønner ikke vitsen, da kan du heller skaffe deg en potteplante.
Jeg får helt vondt i magen av hvor jævlige og tankeløse mennesker er. Om du skaffer deg et kjæledyr så er du ansvarlig for det kjæledyret til dyret velger å forlate deg, IKKE til du går lei fordi du er en forbanna idiot som fortjener å drukne i snørr. Dyret skal forlate deg, aldri omvendt.

Vi visste ikke om den lille nye dragen var jente eller gutt og jeg har heller ikke fått sjekket enda, men jeg er sikker på at hun er en jente og hun heter Luna. Lucky Luna. Luna fordi hun har en gråsvart farge som minner meg om månestein, lucky fordi …vel, hun er en lucky liten dragenuff. Smile
Hun spiser som en hest, mye mer enn Pete spiste da han var yngre. Salat hadde hun visst ikke fått før, hun skjønte ikke helt hva hun skulle gjøre med dragesalaten jeg ga henne i dag tidlig, men nå har hun skjønt det for hun har skjegg og en fot full av bringebær. Magen hennes er veldig god og rund allerede. Grin Akkurat slik det skal være.

Planen? Tja. Jeg vil redde de dragene som kommer min vei og som trenger hjelp, finne nye hjem til dem og sørge for at de blir like bortskjemte som det Pete er. Hvorvidt jeg klarer å gi henne fra meg blir en annen sak, men heldigvis er hun jente så hun kan bli om det er meningen at hun skal bli vår – det forteller hun oss etterhvert.
Dottie oppdaget henne i går og synes hun er helt ok, Chester derimot…. Han fikk plutselig øye på henne i dag og han så like lost ut som da det kom en luftballong svevende over huset vårt. Hysterisk. Deretter var han furt på meg i timesvis for hallo, jeg hadde ikke diskutert dette med ham!!! Etter å ha bestukket han med en halv kylling har han tilgitt meg. Men han gidder ikke å lukte på Luna engang, han har en teori om at det han ikke ser på, det eksisterer ikke. Så hun eksisterer per nå ikke i Chester sin verden. Pete har aldri eksistert. Luna har så langt utforsket sofaen, hoppet fra sofaen, og forsøkt å hoppe ut av hendene mine. Hun er som en krysning mellom dinosaur og gresshoppe. Jeg er så sykt glad for at hun ikke har vinger, hun er slitsom nok å løpe etter som det er. Også er hun veldig, veldig god. Veldig våken og ‘alert’ (hva nå enn det er på norsk…var? Whatevs) og hun er i skakke-på-hodet-fordi-skjønner-ikke fasen, Pete gikk gjennom samme fase da han var omtrent like gammel, jeg skjønner ikke at hun ikke får kink i nakken.
Video av henne ligger på Pete sin instagram om dere vil se henne, hun er helt sprø etter å klatre og har prøvd å kaste seg ut av tanken sin fire ganger allerede. Hun var helt bananas helt til jeg fant frem og satte opp tre stiger og en hengekøye til henne, hele kvelden har hun sittet i hengekøyen sin og sett ut på verden. En nysgjerrig liten sjel som er veldig var på alt som skjer rundt henne. Magen min rumlet da hun satt på fanget mitt i stad og da vrengte hun nesten hodet helt rundt, det skjønte hun ihvertfall ingenting av.

Jeg håper karma voldtar de forrige eierne hennes med et juletre. Pissed
Jeg kan skrive bok om hvor intenst jeg avskyr folk som ikke tar ansvar for dyr de skaffer seg, som sansynligvis ser på dyr som noe som er til for deres underholdning og herlighet og fy FFFF så forbanna jeg blir!!!!!!!!!!!!!!
Verden hadde blitt et mye mer fantastisk sted dersom folk ville skaffet seg dyr KUN om de er villige og i stand til å ta vare på dem. Heldigvis ser hun ut til å være i god form, mange drager som er rescue drager har en lidelse som kommer av kalsiummangel, heldigvis virker hun frisk og rask. Likevel skal vi til dyrlegen så snart jeg finner nærmeste reptildyrlege, bare for å være sikker på at hun har god helse.

Pete er fortsatt ikke klar over at han har en lillesøster, inntil videre er det likegreit. Han skal få våkne ordentlig før jeg avslører at han nå vil bo vegg i vegg med lille Luna. Han er så pubertetsbolle de få timene han er våken hver uke at jeg tror det er greit at han tror han er enedragebarn en stund til. Laugh Uansett hva som skjer, om hun blir hos oss eller ikke, hun skal få nok kjærlighet og omtanke til å vare henne livet ut, og blir det et nytt hjem på henne så kommer jeg ikke akkurat til å godta eller gi henne fra meg til hvem som helst – Vi leker ikke kritisk til mennesker. Hun skal ikke få annet enn perverst overflødige doser med kos og nuff og kjærlighet og gresshopper og mark og masse bær og skjeggekos og alt annet hun kan ønske seg her i verden. Lille Lucky Luna skal få vokse opp med storebror Pete og pelsete storesøsken, jeg tror hun vil få det bedre fremover enn hun har hatt det så langt. Det skal vel kanskje ikke så mye til.

Dyrebutikken vår har sjelden eller aldri reptiler for adopsjon… Det finnes ikke tilfeldigheter.

Pappaen min ristet på hodet og trodde nok jeg hadde blitt litt sånn gal, mens mannen min lo og sa at dette var “….just another day in the life of Hilde.”

Han kjenner meg godt. Han stoler like mye på magefølelsen min som det jeg gjør nå, han rister ikke på hodet lenger engang. Det er definitivt min super power; jeg kan lukte når noen trenger hjelp. Sånn ca.

(null)Redd, redd, redd, men oh so KYOTE.

This entry was posted in De firbente. Bookmark the permalink.

6 Responses to Just another day in the life of me.

  1. Lina says:

    Så flott hun er! Gøy å se hvor ulike hun og Pete er, jeg syns hun har mer feminine trekk i ansiktet! Veldig fine begge to Smile
    Kommer du til å ta noen fohåndsregler for at det ikke skal komme små dragebabyer men en Herr og en Fru i hus? Tenker så lenge du omtaler dem som søsken ville det plutselig blitt litt rart Razz

  2. Gulltopp says:

    ‘Chester så like lost ut som da det fløy en luftballong over huset vårt’ HAHAAA, jeg dauer bare ved tanken på uttrykket hans! ROTFL
    Og slike mennesker unner jeg kun eder og galle, at det går an. Jeg er som deg med det at jeg koser ekstra på mine egne når jeg tenker på/hører om andre dyr som har det fælt. Det er det eneste som hjelper, tanken på at mine iallfall ikke skal ha det sånn.

  3. Anonym says:

    Hei ! Jeg lurer på noe og jeg har lurt på dette sinnsykt lenge ! Jeg har lest bloggen din i litt over 2 år, og jeg digger teorien din om å gi faen i andre, hva de mener om deg osv. Det jeg lurer på er hvor i gudenes navn skal jeg finne styrken til å tørre å leve dette helt ut? Jeg er 17 år gammel og holder på å finne ut hvem jeg er, hvem jeg vil være og hva jeg vil gjøre med livet mitt. Problemet er at når jeg prøver å vise hvem jeg er så er det alltid en eller annen dott som må poppe frem å få meg til å føle meg dum, teit osv. Som om jeg mangler en eller annen sosial antenne eller noe. Jeg aner jo ikke hva jeg gjør galt eller om jeg i det hele tatt gjør noe galt! Skjønner jo at det kanskje blir vanskelig for deg å svare på når du ikke kjenner meg. Men vil liksom bare vite om du eller noen av leserne her inne har følt det slik ? At de ikke passer inn noen plasser, at folk misforstår deg og stempler deg som dum/uvitende/rar/idiot osv. Jeg er lei av å gå rundt å føle at jeg må holde igjen min egen personlighet! Jeg har rar humor, jeg er ikke dritpen, jeg er ikke superspennende og jeg dømmer heller ikke andre for det de mener/gjør/utrykker/synger and so on. Hvordan lærer jeg å ignorere resten av verden ? Hvordan skal jeg finne mot nok til å være meg selv 100 % uten å være redd for å bli stemplet som unormal (hvorfor tror forresten folk at det finnes en eneste person på denne jordkloden som er normal?) Altså de normale normene skal man jo holde seg til, som at man skal være høflig og snill og grei mot alle osv. I følge dagens samfunn må du være på en viss måte, om du ikke er slik som alle andre ønsker at du skal være er du liksom stemplet som koko med en gang. Synes folk skal gi litt mer slipp på de normale normene, og lære seg å kjenne hver enkelt. Det en annen person velger å si/gjøre har jo en mening og en grunn bak seg, hvorfor kan ikke folk stoppe opp å tenke “Jeg skal heller spørre hvorfor du sa/gjorde dette, istedet for å dømme deg uten å egentlig vite.” Dette plager meg så grusomt mye. Jeg er redd for å ende opp som en pasient på galehuset, fordi jeg føler meg så anderledes i forhold til alle andre. Hver dag er sånn her for meg. Jeg har så mange spørsmål om livet, meg selv osv. at jeg rekker ikke å leve i nuet.

    Håper du og dine har det fint ! Og håper at du eller andre lesere som eventuelt ser dette kan gi meg litt back-up, fordi dette spiser meg opp på innsiden.

  4. Nina Mathilde says:

    Du er et FANTASTISK menneske! Heart

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Click to Insert Smiley

SmileBig SmileGrinLaughFrownBig FrownCryNeutralWinkKissRazzChicCoolAngryReally AngryConfusedQuestionThinkingPainShockYesNoLOLSillyBeautyLashesCuteShyBlushKissedIn LoveDroolGiggleSnickerHeh!SmirkWiltWeepIDKStruggleSide FrownDazedHypnotizedSweatEek!Roll EyesSarcasmDisdainSmugMoney MouthFoot in MouthShut MouthQuietShameBeat UpMeanEvil GrinGrit TeethShoutPissed OffReally PissedMad RazzDrunken RazzSickYawnSleepyDanceClapJumpHandshakeHigh FiveHug LeftHug RightKiss BlowKissingByeGo AwayCall MeOn the PhoneSecretMeetingWavingStopTime OutTalk to the HandLoserLyingDOH!Fingers CrossedWaitingSuspenseTremblePrayWorshipStarvingEatVictoryCurseAlienAngelClownCowboyCyclopsDevilDoctorFemale FighterMale FighterMohawkMusicNerdPartyPirateSkywalkerSnowmanSoldierVampireZombie KillerGhostSkeletonBunnyCatCat 2ChickChickenChicken 2CowCow 2DogDog 2DuckGoatHippoKoalaLionMonkeyMonkey 2MousePandaPigPig 2SheepSheep 2ReindeerSnailTigerTurtleBeerDrinkLiquorCoffeeCakePizzaWatermelonBowlPlateCanFemaleMaleHeartBroken HeartRoseDead RosePeaceYin YangUS FlagMoonStarSunCloudyRainThunderUmbrellaRainbowMusic NoteAirplaneCarIslandAnnouncebrbMailCellPhoneCameraFilmTVClockLampSearchCoinsComputerConsolePresentSoccerCloverPumpkinBombHammerKnifeHandcuffsPillPoopCigarette