Recovery is a bitch….and she just had puppies

Å komme hjem fra sykehuset etter en uke innleggelse er alltid et lite helvete…bena mine vil ikke bære meg, lungene mine er ikke vant til å fungere og jeg har oppdaget et nytt nivå av utslitt. Man skulle tro at det hjalp å være på sykehuset og at når man kommer hjem er man i super form, meeen slik er det jo ikke… når man kommer hjem er man skutt på alle måter. Fysisk fordi man ikke akkurat får sove mye på et rom hvor det konstant er folk innom for å stikke deg i armen, pumpe deg med væske eller gi deg en av de 14 ulike medisinene du trenger den morgenen. Psykisk fordi sykehus virkelig dreper fighten min. De første dagene hjemme er jeg ofte et trist vrak, rett og slett fordi kroppen min er så sliten at den ikke orker noe annet enn å syte. Selv om jeg fortsatt holder motet oppe og har gode tanker og følelser for fremtiden, så er jeg utslitt. Snart to år med dette nå. Inn og ut av sykehus, legevakt og leger. Medisinene jeg går på nå er ikke akkurat sukkerpiller og det merkes.

Jeg. Er. Kjørt.

Derfor har jeg ligget i ro siden jeg kom hjem, vært mer i drømmeland enn våken og en zombie i konstant pillerus. Jeg har klaget og sturet nok de siste dagene for resten av året og i går merket jeg at det endelig løsnet, fighten min er tilbake. Puh! Det var på tide. Det er frustrerende å føle at man visner bort, spesielt når man ikke får gjort noe fra eller til før styrken kommer tilbake av seg selv. Irriterende ventetid, post-sykehusdager er et ORK.

De siste dagene på sykehuset ble et lite helvete. Jeg fikk en lege som var så på trynet at jeg måtte bite meg i leppa for å ikke skrike til ham. Å lytte til meg var helt utenfor hans fatteevne, og da jeg ble frustrert på ham fordi han faktisk ikke hørte på det jeg hadde å si, men heller trumfet igjennom med egen mening, forsøkte han å gi meg antidep. For jeg var så “shaken up”. Uhm….? At det var? Ja, jeg var shaken up fordi han var en kødd. Så etter å ha snakket med fire ulike ansatte og fortalte at om han kom inn på rommet mitt igjen så kom jeg til å kaste gafler etter ham så fikk jeg vite fra både charge nurse og sykepleieren min at flere pasienter hadde klaget på ham, den ene pasienten i rommet nedenfor mitt hadde til og med begynt å skrike til ham. Det var virkelig det jeg trengte, å måtte krige med en lege på toppen av alt annet. Heldigvis fikk jeg en herlig sykepleier som hjalp meg enormt mye, hun var himmelsendt. Sykepleiere får virkelig ikke nok ros, de er fantastiske. Jeg kalte henne likegreit engelen, for hun reddet meg både en og to ganger når jeg lå og hylgråt av smerte og var helt fra meg. Heldigvis fikk jeg en ny lege, en som både hadde omtanke og hjerne og det ble straks bedre. Formen min derimot, not so much….. jeg har ikke blitt spesielt mye bedre og smertene jeg har er det verste av alt. Jeg er god på smerte, men dette er for mye. Hvorfor smertene er verre enn alt annet nå er det ingen som forstår, men etter to år med elendighet så er kanskje kroppen min litt vel sliten. Det får den få lov til å være, selv om det er frustrerende som fy.

Nå blir det noen uker med hvile, legebesøk og nye medisiner. Enda mer medisiner som har enda flere bivirkninger og som krever enda mer forsiktighet. Jeg er glad det er sommer og sol her året rundt så jeg egentlig ikke går glipp av noe, med kreftfaren de nye medisinene mine gir er det likegreit å begrave seg i et putefort til vinteren kommer. Når man snakker om putefort, jeg skal få laget en slik på kontoret mitt.

ZOMG!

Et must! Must for å lukke verden ute, lese og nuffe drage. Dyra har vært lenket til låret mitt siden jeg kom hjem, Chester har brukt meg som pute hele uka, til og med Dottie, som er pappajente og mye mer selvstendig enn Chester, har vært helt kosemose.

Den skallete sønnen min….. han er festlig. Han har byttet hud i protest og være på dragestreik i en uke. Han ble helt forvirra da jeg hentet ham ut da jeg kom hjem, før han krøp inn i nakkekroken min og sov med meg på sofaen i seks timer. Jeg har brukt time etter time på sofaen denne uken og Pete har holdt meg med selskap. Han er maks sosial…..henger med meg i 15 minutter, spiser dragesalaten sin og legger seg så til i sofaen for å sove. Han er en couch-potato-dragon. It’s fluff.

Latsabb

Nå venter enda mer medisiner, hvile og kyllingsuppe. Uten journalen min, Netflix på macbook, og fargerike penner hadde hverdagen virkelig vært trist. Heldigvis er den ikke det, herfra går det oppover.

PS: Søt, men irriterende.

Ugh

This entry was posted in Hverdag/blogg/whatever. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Click to Insert Smiley

SmileBig SmileGrinLaughFrownBig FrownCryNeutralWinkKissRazzChicCoolAngryReally AngryConfusedQuestionThinkingPainShockYesNoLOLSillyBeautyLashesCuteShyBlushKissedIn LoveDroolGiggleSnickerHeh!SmirkWiltWeepIDKStruggleSide FrownDazedHypnotizedSweatEek!Roll EyesSarcasmDisdainSmugMoney MouthFoot in MouthShut MouthQuietShameBeat UpMeanEvil GrinGrit TeethShoutPissed OffReally PissedMad RazzDrunken RazzSickYawnSleepyDanceClapJumpHandshakeHigh FiveHug LeftHug RightKiss BlowKissingByeGo AwayCall MeOn the PhoneSecretMeetingWavingStopTime OutTalk to the HandLoserLyingDOH!Fingers CrossedWaitingSuspenseTremblePrayWorshipStarvingEatVictoryCurseAlienAngelClownCowboyCyclopsDevilDoctorFemale FighterMale FighterMohawkMusicNerdPartyPirateSkywalkerSnowmanSoldierVampireZombie KillerGhostSkeletonBunnyCatCat 2ChickChickenChicken 2CowCow 2DogDog 2DuckGoatHippoKoalaLionMonkeyMonkey 2MousePandaPigPig 2SheepSheep 2ReindeerSnailTigerTurtleBeerDrinkLiquorCoffeeCakePizzaWatermelonBowlPlateCanFemaleMaleHeartBroken HeartRoseDead RosePeaceYin YangUS FlagMoonStarSunCloudyRainThunderUmbrellaRainbowMusic NoteAirplaneCarIslandAnnouncebrbMailCellPhoneCameraFilmTVClockLampSearchCoinsComputerConsolePresentSoccerCloverPumpkinBombHammerKnifeHandcuffsPillPoopCigarette