I got that hospital swag with my hospital bag, YO

Det finnes ikke swag på sykehus. Faktisk finnes det ikke swag noe sted, men spesielt ikke på sykehus.

Det er lite å blogge om når man ligger på sofaen og sover en hel uke. Det er enda mindre å blogge om når man kun er ute av døren to timer i løpet av en uke og det er for å gå til legen og få konstatert at du har en infeksjon på toppen av sykdommen du allerede krangler med. Så da endte man på antibiotika. Kroppen min hater antibiotika så da endte man på sykehuset. Det gikk fort rett sør for å si det på en pen måte og etter nesten en uke med mer søvn enn våkentimer så ble det legevakten og en milliard prøver og en idiotsykepleier som stakk meg i armen fire ganger før hun mistet blodprøvegreia på gulvet så den spratt ut av armen min og blod endte overalt. For jeg var ikke tom for blodceller som det var liksom. Så etter en arm som er mer blå enn noe annet så ble man innlagt. Sykehuset er heldigvis nytt og fint og jeg har alenerom med masse plass. Litt som et veldig smertefullt hotell med room service når du helst ikke vil ha det.

Trodde du sykehus var avslappende? Think again. Om dagen er det en milliard pipelyder, folk som hyler, enda mer pipelyder, folk som griner, spyr, babyer som skriker ALT de kan (jeg vurderer å gjøre det samme), en vaskefyr her, en vaskefyr der, en lege som sier en ting, en annen lege som sier noe annet, blodprøver, sjekk av blodtrykk, sjekke feber, sjekke lunger, gi medisiner, gi medisiner litt senere, så gi mer medisiner og så kommer “”maten””. Sykehusmat er en fantastisk opplevelse, det finnes ikke en mer kulinarisk opplevelse enn smaksløs suppe, gelé og noe de prøver å overbevise meg om at er te. Det er ikke te. Jeg lever på suppe og eplejuice.

Når natten kommer får jeg ikke sove for selv om det da endelig blir stille så er det fortsatt ørten ulike sykepleiere som skal introdusere seg selv, fortelle hele historien om sitt liv og hva fetteren til kusinen til mannen hennes jobber med. Før det er enda mer medisiner og blodprøver. Det er noe galt med temperaturmåleren, jeg svetter ihjel og dama som jeg nå vet alt i hele verden om, er sent ute med medisinene mine. Og når du endelig (kanskje) får litt søvn, så begynner den %$%#!$ maskinen å ule fordi det er på tide med enda en pose med væske. It’s a lush hospital life.

De første 24 timene på sykehuset er alltid usansynlig lite gøy. Det er da flest prøver må tas og du får ikke fred. I tillegg må smertestillende justeres utover dagen så du er mer ukomfortabel og lei enn du tror du tåler, før du endelig finner rytme i alt og kan slappe av dagen etterpå. Den første sykepleieren min var en ….. mindre hyggelig person. Generelt vet man at en person er ganske urk når mannen min kaller henne bitch, for det ordet bruker han aldri. Hun klarte jo ikke å sette IV på meg så hun gjorde det maks amatørmessig så de første 12 timene kunne jeg ikke rette ut høyrearmen uten at maskinen jeg har døpt Eddie, begynte å skrike til meg. Med andre ord, null søvn. Null søvn = en veldig lite hyggelig meg. Så da sykepleierne begynte å rote med medisinene mine ble jeg så irritert at jeg tok det opp med en dott av en “mann” jeg virkelig håper jeg aldri ser igjen. Han var mææææænæger nemlig, stor gutt og pokker så kul. Han var så kul at han skulle fikse ny IV på meg vett, null problem for dette er noe han rett og slett ekspert på. Så ekspert at han måtte stå å skryte høytlytt over flink han var på dette, mens han fant en stakkars blodåre, dreit seg ut og punkterte den stakkars åren min så han måtte starte helt på nytt og sette den i den andre hånden min istedet. Hadde du fokusert på hva du drev med fremfor å fokusere på hvor SYKT bra du er, så hadde jeg kanskje sluppet enda en giganisk blå kul på armene!!!! Armene mine ser ut som et finsk flagg. Takk dotten, jeg er evig takknemlig.

Nå har det endelig roet seg med idioti, jeg har beordret alle til å lukke døren til rommet mitt, Netflix fungerer ypperlig, sovemedisin står klar til i kveld og jeg synes det er helt ok å være her. Jeg er så utslitt fra å være syk og ha det vondt nå at det egentlig er helt greit med en pause hvor du får alt servert på fat, bokstavelig talt. Normalt sett hadde jeg hylt litt på innsiden av å bli innlagt igjen, men denne gangen kom det kun et lite sukk før jeg gledet meg til å begrave meg i en seng med uendelige tepper og puter, med så kald temperatur på rommet at sykepleierne fryser når de kommer inn og endelig litt lindring fra intense smerter konstant.

Jeg liker å sitte i mørket med kun et lite leselys, mens hele sykehuset roer seg mer og mer, med journalen min og en dårlig skrekkfilm. Selv om det jo er et sykehus og ikke spesielt lysbetont og koselig her så er det som en liten sykeferie hvor jeg kan slappe helt av og kun fokusere på å bli bedre. I dag fikk jeg faktisk sommerfølelse lik den jeg fikk i Norge da snøen smeltet. Solstråler tittet inn fra vinduet fra den lille sofakroken jeg har på rommet mitt og folk rundt meg virket litt blidere enn før. Heldigvis har jeg ikke møtt en eneste lege som har forsøkt å dytte operasjon på meg, heller er de jeg har snakket med så langt vært enige i min beslutning om at operasjon er aller, aller siste utvei dersom alt annet feiler. Selv om jeg savner mine fire, både de to med pels og de to uten, og Chester har gått ut i streik hvor han stirrer stygt på R og regelrett grynter grinete til ham i full protest for at han tok med seg mammaen hans og kom hjem uten, så er de på campingtur i varmen i dag og forhåpentligvis kan jeg dra hjem i løpet av helgen. Jeg er i litt bedre form i dag enn i går så det går fremover, litt etter litt. Med et immunforsvar lik en kreftpasients vurderer jeg å bygge en hytte i skogen og bare aldri se folk som kan smitte meg med ugh igjen.

Det positive er at sykehusbagen min har fått møte sykehuset for første gang! Jeg var så lei av sykehusbesøk at jeg kjøpte en sykehusbag fra Louis Vuitton i februar og til nå har den kun fått være med på små turer hit og dit. Nå er den endelig brukt til sitt faktiske formål, den har perfekt størrelse til å romme alt jeg trenger mens jeg er her: Macbook, journaler, bok, Louis Vuitton agendaen min, penner, iPod, iPad, ladere, undertøy (til den ufattelig sexy sykehusskjorta du laffer rundt i her), et klesskift og toalettmappe med et lite lass med hudpleie og annet.

Modellen heter Caryall og i tillegg til å være sykehusbag som stort sett alltid er ferdig pakket i tilfelle vi må kaste den og oss i bilen og dra, bruker jeg den fast som veske til laptopen min. For ekstra beskyttelse legger jeg MacBooken min i en standard mappe for laptoper oppi denne, en prikkete og god beskyttelsesmappe fra Kate Spade. Da kan jeg la bøker og annet ligge fritt uten at jeg trenger å bekymre meg for om MacBooken min har det bra.

Louis Vuitton CarryallHCS initialer Louis Vuitton sykehusbag Vuitton sykehusbag

Den er robust nok til at den fint bærer alt det jeg trenger uten at jeg føler at den vil gi etter eller ikke klare vekten, men den er ikke for klumpete til at jeg ikke kan bruke den som standard veske om jeg ønsker det. Den er som en mer robust Speedy fra samme merke, og lommene den har på utsiden gjør den litt ekstra praktisk. Den har allerede blitt brukt mye og jeg er veldig fornøyd med den, til og med Rainier syntes den var et godt kjøp. Jeg har initialene mine i svart gravert på den lille baggasjelappen som følger med, du kan selvfølgelig selv velge om du vil ha bokstaver eller navn på den og hvilken farge bokstavene skal ha. Totalt betalte jeg $1800 for den, ca 10 000 norske kroner.

Nå er det tilbake til en random og sansynligvis elendig dårlig skrekkfilm på Netflix, før jeg forhåpentligvis får sove litt mer om noen timer. Sykehuslivet er ikke så verst! Selv om det er utrolig festlig å gjøre narr av det på Twitter, jeg har så mye ekstra tid i denne sengen at jeg har laget min egen sykehushashtag, #påsykehusetmedHC. Det blir ikke stort dummere. Laugh

Håper alle har det bra! Sist jeg var innlagt i oktober i fjor var jeg så snurt at jeg brukte en pervers liten (stor) sum med penger på nettshopping, denne gangen skal jeg prøve å bruke tiden min på Netflix fremfor shopping….men jeg skal kjøpe meg en tryllestav. For det føler jeg faktisk at jeg trenger. Simsalabim, dårlig helse be gone! Sesam sesam, gå vekk alle dumme sykepleiere og babyer som skriker hull i veggene! Abrakadabra, bort med alle menneskene som ikke bidrar til noe positivt.

POFF! Smile

hilde christina

This entry was posted in Hverdag/blogg/whatever. Bookmark the permalink.

3 Responses to I got that hospital swag with my hospital bag, YO

  1. Gamla says:

    Huff, nå synes jeg du har hatt nok smerter. Du virker utrolig sterk, kroniske smerter må være ett lite helvete å leve med.
    Ønsker deg alt godt, og at du snart blir så frisk du bare kanSmile
    Setter veldig stor pris på bloggen din.
    Ha en flott dag videre

  2. Toril says:

    Jeg får bare si god bedring, og ta godt vare på deg selv <3 Kroniske smerter er et rent h…

    Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg Smile

    Toril

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Click to Insert Smiley

SmileBig SmileGrinLaughFrownBig FrownCryNeutralWinkKissRazzChicCoolAngryReally AngryConfusedQuestionThinkingPainShockYesNoLOLSillyBeautyLashesCuteShyBlushKissedIn LoveDroolGiggleSnickerHeh!SmirkWiltWeepIDKStruggleSide FrownDazedHypnotizedSweatEek!Roll EyesSarcasmDisdainSmugMoney MouthFoot in MouthShut MouthQuietShameBeat UpMeanEvil GrinGrit TeethShoutPissed OffReally PissedMad RazzDrunken RazzSickYawnSleepyDanceClapJumpHandshakeHigh FiveHug LeftHug RightKiss BlowKissingByeGo AwayCall MeOn the PhoneSecretMeetingWavingStopTime OutTalk to the HandLoserLyingDOH!Fingers CrossedWaitingSuspenseTremblePrayWorshipStarvingEatVictoryCurseAlienAngelClownCowboyCyclopsDevilDoctorFemale FighterMale FighterMohawkMusicNerdPartyPirateSkywalkerSnowmanSoldierVampireZombie KillerGhostSkeletonBunnyCatCat 2ChickChickenChicken 2CowCow 2DogDog 2DuckGoatHippoKoalaLionMonkeyMonkey 2MousePandaPigPig 2SheepSheep 2ReindeerSnailTigerTurtleBeerDrinkLiquorCoffeeCakePizzaWatermelonBowlPlateCanFemaleMaleHeartBroken HeartRoseDead RosePeaceYin YangUS FlagMoonStarSunCloudyRainThunderUmbrellaRainbowMusic NoteAirplaneCarIslandAnnouncebrbMailCellPhoneCameraFilmTVClockLampSearchCoinsComputerConsolePresentSoccerCloverPumpkinBombHammerKnifeHandcuffsPillPoopCigarette