Den perfekte fredag med death scare på lørdag

Pete vet virkelig hvordan han skal holde meg på tærne…. å være småbarnsmamma er ikke bare bare!

Liker å sitte på skulderen. Liker å se i kameraet når jeg tar bilder av oss. It’s fluff.

I går hadde vi den perfekte fredag, til tross for at jeg var ganske dårlig og jeg derfor måtte holde meg innendørs i morgenkåpen min. Chester syntes det var kaldt, så han nuffet seg inn i sofakroken min, på innsiden av Pete og meg.

Sovnet på fanget mitt….. it’s so, so fluff.

Sover i nakkegropen min……

En sønn sovende på fanget, den andre sovende i nakkegropen. Fantastisk. Hvor var mannen og datteren min? Ute og jobbet, så klart. Dottie synes ikke det er spesielt kaldt, jeg tror hun synes Pete og Chester er noen forbanna pingler begge to.

“Who’s that….?”

Pete har hilst på både Chester og Dottie, og synes de er sånn halvveis ok. Chester og Dottie er begge redde for Pete…… jaja, så lenge de største ikke tror Pete er lunsj så får det være ok.

Lørdag morgen fikk vi oss en skikkelig scare, pokker ta Pete. Da jeg gikk for å legge meg, tittet jeg innom rommet til Pete, som jeg alltid gjør når jeg er i nærheten. Han lå inntil glasset, helt fullstendig urørlig. Han har leggetid rundt midnatt, og dragene har det slik at lyset må skrus av når de sover, så det var klart han sov….men han pustet ikke. Jeg sto lenge og så på magen hans, og den beveget seg ikke i det hele tatt. Jeg tappet på glasset, ingenting. Panikken begynte å plante seg i magen min, og jeg skrudde på lyset, beveget på tanken hans og sa navnet hans igjen og igjen, men han rørte seg ikke en millimeter engang.

Full panikk. Jeg begynte å hulkegråte, før jeg løp inn til mannen min som lå og sov. Tanken på å løfte Pete ut og innse at han er borte klarte jeg ikke, det er jo det man har ektemenn til?! Stakkars R, jeg vekket ham ved å skrikegråte. Jeg nærmeste hylte at Pete ikke pustet, og at han for faen måtte gå inn dit og fikse det, og han løp inn på rommet til Pete med meg skrikegråtehylende etter. Jeg satte meg på sofaen og gråt og hulket, og sa masse usammenhengende som ikke ga noen mening for andre enn meg. Mannen min sto lenge og så på ham og så det samme, han pustet ikke. Det var ikke før han fjernet alle lys og coveret til tanken hans, og faktisk løftet han ut, at Pete tittet opp og bare “Dude…. I’m sleeping. It’s really early. What’s up?”

DUSTEDRAGE!!!!!!!!!!!!

Mannen min løftet ham ut og satte ham på brystet mitt og jeg skrek “IS HE OKAY?!” før jeg gråt og gråt og gråt og gråt. Lille Pete så på meg med anklagende blikk, for hallo, han var trøtt! “Mom…it’s like 6 am…..what the duck? Let me SLEEP!!” Mulig ass.

Jeg kan aldri få menneskebaby, jeg har ikke nerver til det. R trodde også at han var borte, for han beveget seg ikke en millimeter før han tok tak i ham, og normalt sett reagerer han når vi rører ved glasset eller skrur på lyset. R sto ved glasset og sa “Come on buddy, you have to move…. omg he’s not breathing. Okay, buddy, wake up…” og herlighet så knust jeg var. Når vonde ting skjer går hodet mitt over på autopilot, automatisk begynner hodet mitt å søke etter en mening ved det som skjer. Jeg tror jo ikke på tilfeldigheter, jeg tror at alle ting som skjer skal skje og har en mening ved seg, og da jeg trodde at han var borte, ville ikke hodet mitt koble det hele. Det ga bare ingen mening, det var som om situasjonen bare ikke stemte overens med noe som helst. Da min pelsete sjelevenn Spot måtte avlives så raste hele verden sammen for min del, men da vi var hos dyrlegen kjente jeg at det var slik det skulle være. Jeg hadde en intens “Dette kan ikke skje”-følelse i hele kroppen, for jeg visste ærlig ikke hvordan jeg skulle klare meg uten ham, men allikevel visste jeg at det måtte skje, og at det skjedde eksakt slik det skulle skje. Denne situasjonen var helt annerledes, det var ingen logikk eller ro ved det at han kanskje allerede hadde forlatt oss. Jeg er glad jeg legger meg sent (eller tidlig, litt avhengig av hvordan du ser på det….), for det var tid for mannen å stå opp og gå på jobb, men først måtte han lappe sammen en panikkslagen meg som hulket og gråt og rablet og lo om hverandre. Lille Pete lå på brystet mitt og sov, sov, og sov. Jeg kan ikke tro at jeg er bekymret, glad i, og så involvert i 15 gram med fisle. Herlighet. I går spiste han ikke med en gang, så jeg var helt !!!!!!ER HAN SYK?????!!!!!, før han spiste helt fint noen timer senere og krisen var over. Igjen, jeg kan ikke få menneskebaby, jeg kommer til å ende opp på sykehuset med nerveproblemer og hjertefeil.

Jeg er overbevist om at Pete syntes det var hysterisk at jeg fikk helt anfall. Dustete lille dragebaby.

15 gram med RÅ STYRKE!!!

I dag spiste han som en gud, og endelig har han begynt å gjøre fra seg i tanken sin, det betyr at jeg ikke trenger å bade ham hver dag, og det tror jeg han synes er helt ok. Laugh Badetid synes jeg er koselig, for vi bonder, jeg snakker og synger, og han sitter der og bare “Mom… I love you, but this frickin SUCKS.” Oh well…. I går fikk jeg badekaret hans også, et fint grønt badekar som kan klappes sammen, med praktisk temperaturindikator i bunnen. Jepp, ment til babyer…..han er min baby. Stfu, helt normalt. Jeg har også skaffet ham badematter slik at han ikke skal skli, for stakkaren har ikke akkurat styring på glatte overflater. Han står stille på vekten fordi han må, ikke fordi han vil, for å si det sånn.. Han ønsker seg brodder til jul. Sklisokker? Ehm….

Dottie fikk en bit med kjøtt i går, skulle tro hun aldri har smakt noe så delish i hele sitt liv….

“OMG MOM WHAT WAS THAT??? GIVE ME MOOOOORE!!!”

Jepp, her ligger hundene og slapper av i sofaen og får servert kjøttbiter……. Bortskjemte? Nei nei. I dag fikk de en kylling på deling til frokost, de får alltid ekstra god mat i helgene. Nå er de begge lokale gasskraftverk og Pete og jeg er rusa på rumpegass, men greit nok. De var happeh puppehs så da er det greit.

I går pakket jeg inn en rekke julegaver, nå ser det ut som en glitterfe har spydd utover kjøkkenet vårt….. Eh. Chester syntes det var vanskelig å skrive på merkelappene, men Dottie hjalp ham og sammen fikk de det da til på et vis! Pete har det enklere, han har jo faktisk tomler. Forresten, Dottie og Chester er granddogs, mens Pete er granddragon…. fant vi ut. Gir mening. Om noen uker skal foreldrene mine få møte Pete for første gang, pappaen min skjønner ikke helt greia. Min mor er allerede glad i fisla, hun er som meg (eller…jeg er som henne da) og jeg kan se for meg at Pete kommer til å sove i BHen hennes om noen uker, men jeg tror pappa synes han er litt…..spes. Og det forstår jeg, for jeg synes han er litt spes jeg også. Men hallo, han er et barnebarn, så min far får bare finne seg i det. Jeg forsøker å bli vant til reptiler ved å browse Instagram og se på bilder, men altså… æsj…. De er …. ikke veldig søte egentlig…og jeg grøsser av leopardgekkoer, de synes jeg er skumle som bare fluff. Jeg vet ikke hvordan det går an jeg, er det dette som er å være myrsnipe…? Jeg synes Pete er DØDSbedårende, han er så fluff og fin at jeg kreperer, men jeg synes ingen andre reptiler er noe særlig….og jeg gruer meg til Pete blir stor for jeg er redd for at han skal bli like stygg og jævlig som noen av de jeg har sett. Men det er vel sånn det er, jeg kommer til å like vår menneskebaby i fremtiden også, selv om babyer nå bare er… ok. MEN! Pete har veldig fine farger, etter at han byttet genser (skiftet hud….), dukket det opp en tydelig rødorange farge både her og der på ham. Nuff.

Vi (jeg….for jeg er dragemamma, mannen bare koser, han. Dusten) har funnet ut at Pete liker squash, da blandet med babydragematbiter med vitaminer. Jeg har aldri laget til så bittesmå måltider før, men greit nok. Han får ihvertfall i seg alt han trenger, og det er jo det viktigste. I dag lot jeg ham utforske et bord, det gjorde han så sliten at han nå sover søtt nedi toppen min. Han er maks nysgjerrig på alt, men det er tryggest å holde fast i hånda mi når det er nye ting som skal introduseres.

“What? I’m a baby, I need to hold on to my mom!”

Helger. Er. Best. Bortsett fra at Pete skremte livsskiten ut av meg så har dette vært den perfekte helg. Søndager er min husmorsdag, du vet du begynner å bli haugammal når du nyter husmorsdager. Nå er helt huset vasket, skrubbet og klart for en ny uke. Minus gulver, jeg støvsuger for fjott ikke. Noe kan mannen min få lov til å gjøre. I dag skal juledekorasjoner opp, IIIHH! Det er nesten det koseligste ved hele julen, det å gjøre det fint rundt oss. Dette er vår første jul i huset vårt, plutselig er det masse mer plass å dekorere, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Nå har jeg riktignok planlagt juledekorasjonene siden i sommer så særlig mye jobb er det ikke. Bilder og innlegg kommer, selvfølgelig! Generelt ser dette ut til å bli en fantastisk bra jul. Nå er jeg fortsatt dårlig, men det er ikke der fokuset vårt ligger, og jeg nekter å la det ha noen negativ påvirkning på denne høytiden. Det er så mye positivt å fokusere på, hvorfor tenke på den ene tingen som ikke er optimalt? Foreldrene mine kommer for å feire med oss, noe eg gleder meg vanvittig til. Vi feiret med dem for to år siden, men denne gangen feirer vi med dem i hjemmet vårt, og det blir ekstra koselig. Alle tre babyene våre har det bra og er friske og raske, vi har fått flere gode nyheter i det siste. Både mannen min og jeg nyter jobbene våre og føler at vi er på rett sti, og jeg er veldig fornøyd med julegavene våre i år. Å motta gaver er koselig, å gi bort gaver er no av det beste jeg vet. Siden vi vant tilbake et større beløp med penger har vi skjemt bort alle litt ekstra i år, ikke bare oss selv. I tillegg donerer vi penger til ulike shelters og organisasjoner som tar vare på dyr, og vi kjøper poser med mat og gaver til de som trenger det i byen vi bor i. Det føles bra å være såpass stabil at vi både kan skjemme bort oss selv, og gjøre gode ting både for de vi kjenner og er glade i, de vi kjenner og ikke er glade i, og fullstendig fremmede mennesker.

En del av meg er redd for at det vil skje noe vondt igjen, for vi har det utrolig bra alle sammen, og jeg føler at livet er tipp topp på alle måter. Hver gang ting er fantastisk bra, så skjer det alltid et eller annet. Noen forlater oss, jeg blir igjen dårlig, noen skader seg, en nuff må opereres…..hva som helst. Vi har fått så mange gode nyheter i det siste og bortsett fra sykdommen min, så er ting virkelig fantastisk bra. Vi har et flott hjem, Dottie’s ben er bedre, Chester er sitt vanlige Fluff-jeg og en lykkelig bolle, vi har fått en ny baby, julen er pakket og klar og ser ut til å bli den beste vi har hatt så langt, vi vant rettssaken mot vingårdsdotten, vi har alt vi trenger og litt til……. Det hadde vært typisk om det skjedde noe tull nå. Sist var det meg, da endte jeg igjen innlagt på sykehus. Samtidig gikk et familiemedlem bort, og en nuff ble syk…..for vonde ting skjer alltid 3 og 3 av gangen. Derfor var jeg ekstra panikkslagen da Pete ikke beveget på seg, for jeg var sikker på at ting rett og slett var litt for bra, universet trengte balanse eller whatnot. Allikevel, jeg er også en som mener at man tiltrekker seg det man har i fokus, og derfor fokuserer jeg ikke på vonde ting, og jeg tenker ikke “hva om…..” annet enn akkurat nå mens jeg skriver denne teksten. Det er derfor jeg liker å skrive, jeg får ting ut av systemet så jeg slipper å gruble på dem når jeg legger vekk journalen min eller macbooken. Jeg er takknemlig hver dag for det vi har, for at mine fire er friske og raske og at vi faktisk ikke har noen andre problemer enn helsen min. Etter et helt år med sykdom, sykehus, medisiner og urk synes jeg vi fortjener en feilfri jul, spesielt mannen min fortjener ekstra oppmerksomhet i år. Det får han også, jeg har gått berserk på gaver og jeg tror han vil bli veldig fornøyd.

På tide med en heftig power nap, før Pete skal få møte sitt nye badekar. Mannen foreslo at jeg skulle lage strand til ham i karet, for det er virkelig gigantisk stort. Men hallo, han kommer til å vokse, vokse og vokse, og det kommer til å passe på et eller annet tidspunkt. Før det kan han ta svømmemerket eller noe. Særlig.

Snakkast!

This entry was posted in Hverdag/blogg/whatever. Bookmark the permalink.

8 Responses to Den perfekte fredag med death scare på lørdag

  1. Madeleine says:

    Herreguuud:S ekkelt! Stakkars deg, må ha vært forjævlig! ROTFL
    Hadde en sånn situasjon med katten min en gang hun sov i sengen min… Våknet av at hun lå så nærme meg, så dyttet jeg borti henne og skulle kose. Ingen reaksjon. Fikk panikk og ristet henne til tusen og bare VÅÅÅKNE!! herregud, hun bare Ka faeen eg sove jo… Da ble jeg kjempeglad, hun ble snurt og la seg i fotenden i stedet, vekk fra galne mammaen sin!Grin

    Er livredd for hunden er død også innimellom, men hun sover bare så tungt. Ps, hunden min ligner litt på Chester i utseendet, bare hun er 1/10 av hans size, og er veldig annerledes i fjeset, men både farge og selve kroppsfasong ligner han<3

  2. Selma says:

    gir du penger til Ian Somerhalder Foundation+

  3. Svima says:

    Huff, kjenner til den følelsen, en gang måtte jeg riste litt på vofsen vår. Hjelpe meg, du skulle sett blikket jeg fikk. Razz Jeg tenkte at søren om det trollet fikk go’biter igjen. Razz Men så er han jo så søt da, så jeg glemmer meg. Wink

    Og det med ulykker, og lykke. Vet godt hvordan du tenker. Men denne gangen er gangen sirkelen brytes. Fordi du fortjener det. Smile

    Håper du, mannen, fluffs og lille babydrage får en fantastisk jul. Smile

  4. Vestfoldgirl says:

    Du skriver så utrolig godt om babyene dine Smile Det er en fornøyelse å lese!!

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Click to Insert Smiley

SmileBig SmileGrinLaughFrownBig FrownCryNeutralWinkKissRazzChicCoolAngryReally AngryConfusedQuestionThinkingPainShockYesNoLOLSillyBeautyLashesCuteShyBlushKissedIn LoveDroolGiggleSnickerHeh!SmirkWiltWeepIDKStruggleSide FrownDazedHypnotizedSweatEek!Roll EyesSarcasmDisdainSmugMoney MouthFoot in MouthShut MouthQuietShameBeat UpMeanEvil GrinGrit TeethShoutPissed OffReally PissedMad RazzDrunken RazzSickYawnSleepyDanceClapJumpHandshakeHigh FiveHug LeftHug RightKiss BlowKissingByeGo AwayCall MeOn the PhoneSecretMeetingWavingStopTime OutTalk to the HandLoserLyingDOH!Fingers CrossedWaitingSuspenseTremblePrayWorshipStarvingEatVictoryCurseAlienAngelClownCowboyCyclopsDevilDoctorFemale FighterMale FighterMohawkMusicNerdPartyPirateSkywalkerSnowmanSoldierVampireZombie KillerGhostSkeletonBunnyCatCat 2ChickChickenChicken 2CowCow 2DogDog 2DuckGoatHippoKoalaLionMonkeyMonkey 2MousePandaPigPig 2SheepSheep 2ReindeerSnailTigerTurtleBeerDrinkLiquorCoffeeCakePizzaWatermelonBowlPlateCanFemaleMaleHeartBroken HeartRoseDead RosePeaceYin YangUS FlagMoonStarSunCloudyRainThunderUmbrellaRainbowMusic NoteAirplaneCarIslandAnnouncebrbMailCellPhoneCameraFilmTVClockLampSearchCoinsComputerConsolePresentSoccerCloverPumpkinBombHammerKnifeHandcuffsPillPoopCigarette