Uken som forsvant / Takkebrev / Høsten er her

Grunnen til at jeg skriver denne mailen er for å takke deg. Du har hjulpet meg så utrolig mye med videoene dine, og jeg setter ordentlig stor pris på at du gjør det du gjør. Ikke bare er du en fantastisk Youtube´er (?), men du er også en morsom, nydelig og omtenksom person. Etter den videoen du la ut om “Sommerkroppen 2013”, så fikk du meg virkelig til å innse at jeg ikke skal forandre meg eller kroppen min på noen som helst måte, bare fordi noen jævla idioter synes jeg burde det. Du fikk meg til å innse at det ikke finnes noen fasit på en perfekt kropp, og at alle har en fin kropp på sin egen måte. Hver gang jeg føle
r meg ukomfortabel med min egen kropp, enten det er når jeg går i byen blandt andre mennesker eller mens jeg står foran speilet og finner alle feilene på kroppen min, så tenker jeg på det du sa i den videoen. Og det hjelper faktisk. Det hjelper å tenke “Jeg er fin på min egen måte, kroppen min er fin på sin egen måte og jeg skal ikke forandre på den med mindre jeg vil det selv, for det har Hilde Christina sagt.” Det gjør alt mye bedre. Du er et stort forbilde for meg og jeg kan virkelig ikke få takket deg nok. Alt du har gjort for meg, uten å engang vite det. Jeg har så utrolig mye respekt for deg og ønsker deg alt det beste.

This. Is. Everything.

Hvor ble det av denne uken?? Jeg forstår ikke at det er søndag allerede, disse dagene har virkelig flydd avgårde. Helt siden onsdag har jeg stort sett bare jobbet i ett sett, og fortsatt er jeg ikke halvveis med alt jeg må ha ferdig denne uken. I dag har jeg så vidt beveget meg fra arbeidshjørnet mitt, og allikevel føles det ikke som om jeg har fått gjort noe som helst. I går våknet jeg, syk. Vonde og verkende blemmer hadde bestemt seg for å dekke hele overleppen min, det har ikke skjedd på ti år. Før kunne jeg våkne med ekstremt munnsår, men deretter ble munnsår noe jeg fikk forvarsel om at ville dukke opp…… men i går våknet jeg med en overleppe jeg så vidt orket å bruke. (Du kan se bilde her, men fordi det ser helt jævlig ut ville jeg ikke legge det ut Grin ) Snakke gjør vondt, spise gjør vondt. Hals gjør vondt, hodet mitt verker og det er ganske åpenbart at immunforsvaret mitt har sagt takk for seg. Medisinene jeg tar senker immunforsvaret mitt til et minimum så det er dette jeg kan forvente, men allikevel, jeg skulle gjerne vært fri for aggressiv hoste og en stemme som forsvinner når den selv føler for det.

Meldingen over er et utdrag fra en mail jeg fikk i går. Jeg føler meg utrolig heldig, jeg våkner til denne typen meldinger, mail, kommentarer og tilbakemeldinger hver eneste dag. Selv om jeg ikke rekker å svare alle så leser jeg alt som sendes min vei, og det er både overraskende og fint å se at ordene ofte er veldig mye av det samme. Det går på kropp og utseende, selvtillit, og ikke minst mobbing. Det er noe magisk ved å få tilbakemeldinger som denne, spesielt fordi jeg egentlig aldri mente å være til hjelp da jeg startet klagingen min på YouTube. Da jeg fikk min første melding som den prøvde jeg faktisk ikke i det hele tatt, og det at jeg kunne hjelpe noen til å få bedre selvtillit uten å faktisk ha det som mål, fikk meg til å gruble på hvor mye man kan hjelpe og gjøre når man faktisk går inn for det. Så jeg gikk litt inn for det, og meldingene begynte å strømme inn, noe de fortsatt gjør til tross for at jeg har måttet ta meg en pause fordi jeg ble syk, sykere, sykest. Det er en merkelig tanke å vite at jeg kan gjøre en forskjell for noen som sitter på andre siden av kloden, som jeg aldri har sett eller snakket med, eller som jeg sansynligvis aldri vil møte face to face. Ofte må jeg virkelig sette meg ned og fortelle meg selv at det er faktiske mennesker bak meldingene som sendes meg, for ofte glemmer jeg at det jeg forsøker å gjøre er viktig.

Et prosjekt jeg har hatt i hodet veldig lenge nå skal snart frem i lyset! Jeg gleder meg veldig til å dele hva dette er med dere, ikke minst er jeg nervøs for at det kanskje ikke vil bli slik jeg tenker i det hele tatt. Når jeg kan og vil dele gjør jeg selvfølgelig det, men jeg kan si så mye som at det er noe du kan bruke….. og noe som symboliserer det som står sterkt hos meg: At hva andre mener ikke er noe du burde la ha effekt på deg og ditt. At andres regler for hvordan du skal se ut, tenke eller føle, bare er tull du med vilje kan overse, og ikke minst at du er bra nok uansett størrelse, dialekt, hårfarge, postnummer eller fingeravtrykk.
Andres mening eller oppfatning om deg bør aldri få påvirke deg i en negativ retning, og er det en ting jeg håper blir liggende når min generasjon visner bort og forsvinner, så er det nettopp det. Å slutte å bry seg om hva andre mener er noe av det vanskeligste du kan gjøre, men også noe av det viktigste. Det krever mye, men det er verdt både tid, krefter og skråblikkene du får av de som mener at du bør og skal være A4. Det er en stund siden jeg sluttet å bry meg om andres oppfatning av meg, og enda er det folk som forsøker å skrike til meg at jeg bør bry meg. Med andre ord, det kan være en påkjennelse å tørre å gå den veien alle andre ikke tør å gå, men jeg mener det er verdt hvert eneste tunge skritt.

Jeg håper prosjektet vil være klart veldig snart så jeg kan dele alle detaljer med dere. JEG GLEDER MEG! ♥

Jobb, jobb, og enda mer jobb. Jobbedager betyr at jeg lar klesvask være klesvask, mann være mann, og begraver meg under et teppe med Macbooken på fanget dagen lang. Pauser for å se på hundemage eller klø film (eller omvendt kanskje), spise middag med R og nettshoppe dekorasjoner til huset. Nå er det høst! Det betyr at rosene skal bort, gresskarene og solsikkene frem.

Denne uken har jeg klikket hjem mange høstrelaterte dekorasjoner, det første som kom i posten var disse søte, hvite gresskarene i porselen som skal være del av center piece på spisebordet vårt, sammen med en blomsterbukett som er like ekte som hårfargen min (ikke veldig med andre ord….). Orange gresskar har jeg aldri vært spesielt stor fan av, men disse synes jeg var så utrolig fine! Disse fant jeg på Amazon, de hadde en veldig vennlig pris i tillegg til å være fine å se på.

Gresskar

Jeg har aldri pleid å dekorere til høst eller vinter, men nå som vi har hus er det plutselig koselig å dekorere til både høst og vinter i tillegg til jul. Hele huset får selvfølgelig ikke endringer, men både stue, spisestue, lesekroken min og kjøkken får noen små endringer her og der. Vi… eller det er kanskje feil å bruke ‘vi’ i denne sammenhengen, for mannen min bryr seg ikke mer enn at han nå og da sier at han liker at jeg får huset til å lukte godt, men “vi” liker wall decals, og i spisestuen vår har vi wall decals som er nakne høsttrær. Jeg har vist dem frem før, men her er de igjen:

Trær spisestue

Wall decals er både fint og enkelt, og siden vi allerede har trærne på plass har jeg bestilt fargerike løv for høst, og julekuler for jul. Etsy har så enormt mange fine wall decals, og jeg fant også et fint juletre i ord som skal på veggen ved lesekroken min (trykk her om du vil se bilde!), i tillegg til røde sløyfer som skal på plass over peisen, og snøkrystaller for skyvedøren ut til hagen vår. Høstkrans for utgangsdøren vår er også bestilt, den fant jeg også på Etsy. Julekransen vår lagde jeg jo selv i fjor, men fingertuppene mine likte ikke tanken på at høstkransen skulle håndlages også, derfor jukset jeg litt og fikk heller noen andre til å håndlage den for meg! Smile Servietter for jul og høst er på plass, og snart kan jeg klikke hjem nye trekk for spisestolene våre slik at de blir fine og dyprøde til jul. Igjen har jeg klart å bestille feil størrelse på lysestaker, og etter at Dottie knuste et par lysestaker fordi hun var litt for happeh da mannen kom inn døren, må jeg igjen på leting etter lysestaker. Jeg har funnet ut at om det er noe jeg aldri får nok av, så er det flammeløse lys! Med hunder nytter det ikke å ha ordentlige lys med mindre man nivokter over dem konstant, derfor har jeg investert i en rekke flammeløse lys, både nøytrale og mer fargerike. Mitt siste kjøp var flammeløst lys med lysestake i ett, jeg er veldig spent på om det vil se flott ut, eller om det vil være helt grusomt. Uansett skal alt vises frem når det kommer på døren. Smile

Nå har jeg endelig fått på plass nok jobb til at jeg kan legge meg med god samvittighet. Mine tre har selvfølgelig sovnet for lenge siden, mannen skal som alltid tidlig opp og la seg omtrent i det han kom inn døren fra jobb.

Venter på pappa

Dette bildet kaller jeg “Waiting for daddy” for de trippet og trappet som gale små krek ved døren fordi de visste at R var i ferd med å kjøre bilen inn i garasjen. Chester begynte å halte i går, og da fikk jeg helt noia. Dottie halter jo nesten hver dag fordi hun fortsatt ikke har blitt bra etter forstuelsen sin, og da han kom haltende inn i stuen vår i tillegg, ble jeg altfor bekymret vofsemamma. Heldigvis hadde han bare et lite sår under poten som jeg enkelt ordnet med antibiotikasalve og litt ekstra magekos. Han er flink, han lar meg pusle i vei med den vonde poten sin og rører ikke såret når jeg ber ham om å ikke slikke i seg salven jeg påførte. Han er en sånn som aldri sier noe når han har vondt, men det synes veldig godt på ham dersom han ikke har det bra. Derfor så han maks misfornøyd ut da jeg bedøvde poten hans med litt lidokain. Han ga ikke fra seg en lyd, men han satt og holdt foten sin frem til meg som om han sa “Mom, it hurts!!! Fix it!!”.
På bildet over ser du forresten hvor identiske de er, for Dottie synes nesten ikke bak Chester. It’s fluff, I wuv them.

Nå er det virkelig på tide å krølle seg sammen i verdens beste seng med mann og furbabies, og sove til kroppen min er lei søvn. Sengen vår er virkelig en av de beste investeringene vi har gjort, det er noe fint med å gå og glede seg til å legge seg fordi sengen din er som en myk og fin sky. Kanskje det er derfor vi alltid har våre to firbente sovende med oss i sengen vår, de liker også tempur! Etter at jeg skaffet tempurseng til dyra som de har på soverommet vårt så sover ofte Chester i den, men Dottie sover aldri noe annet sted enn mellom meg og mannen min. Med mindre moren min er i USA, da ditcher hun oss og sover hos henne og faren min istedet. Laugh Dottie har gått fra street dog til diva dog, fra å bo i bur til å sove i tempurseng, fra å spise fra søppelkasser til å få servert biff mens hun ligger i sofaen. Det er slik det skal være, alle hunder fortjener et liv som bare består av kjærlighet og nuff.

Om noen lurer på hvordan det går med nabohunden Smokey som ble mishandlet, eieren har ikke rørt ham siden vi ringte diverse steder og rapporterte ham. Diverse steder er altså diverse steder….som jeg ikke oppgir navnet på fordi jeg ikke synes det er informasjon som bør deles her. Vi følger med hver eneste dag og så langt har jeg kun hørt eieren forsøke å få Smokey og den andre hunden deres til å komme overens, uten noe spesielt godt resultat. Smokey leker for røft med den lille, den lille hyler, mannen begynner å skrike, jeg ringer politiet…… jo mer ordensforstyrrelser som er registrert på den adressen, desto bedre.

I morgen må jeg få startet opp igjen med rådspalten min! Siden jeg ikke har tid til videoer blir det i tekstform, men nå er det altfor lenge siden jeg har laget de innleggene, hvor blir det av tiden?

<3

This entry was posted in Hus og interiør, Hverdag/blogg/whatever. Bookmark the permalink.

18 Responses to Uken som forsvant / Takkebrev / Høsten er her

  1. Elli:D says:

    TAKK HC, you make my day med sånne innlegg. Man blir så glad av å lese koselige ting (hvertfall jeg da Wink ) og i tillegg er du en kjempe inspirerende person. Er enig med personen som skrev mailen, og du har hjulpet meg masse, både med tanke på selvtillit og min minimale (nå litt større) kunnskap med sminke!

    Så igjen, TAKK og STÅ PÅ VIDERE!<3

  2. ~Lin says:

    Hunder er best <3

    Har selv en sånn Streetdog til Diva transformation som passer perfekt med de to andre som også er adopsjonsvovver -dog ikkje fra gaten,men fra folk som enten ikkje kunne ha dem pga sykdom eller lignende.

    De er min beste medisin på dårlige dager og ellers i livet også <3

    Ønsker deg en fantastisk søndag ( på mandag når dere kan kose dere sammen )

  3. Hanna says:

    Kanskje en random kommentar, men jeg ligger her syk i folkehøgskole senga på internatet og ser igjennom alle videoene dine, for de hjelper så utrolig mye! Jeg ser særlig den ene videoen om igjen og om igjen angående det å ikke bry seg om hva andre synes, er så vanskelig å være rundt folk 24 timer i døgnet her, og det å se videoene dine hjelper meg utrolig mye med å klare å være meg selv. Du er en STOR inspirasjon for meg og hjelper meg masse med å endre tankegangen min. Takk for at du er den du er og at du hjelper så mange som du gjør. Heart

  4. Somerhalder says:

    Nydelig hus❤️ kjenner du Ian Somerhalder? Elsker deg (og han)❤️❤️

  5. Hio says:

    Hei Hilde. Dette har ikke noe med innlegget å gjøre, men jeg tenkte på hva du synes om rasisme? Og muslimer? Har du muligheten å skrive et eget innlegg om det? Jeg vet at du er syk, men eventuelt når du er frisk og føler at formen er bra til blogging Smile Ønsker deg god bedring Grin

    • Kommer ikke til å skrive innlegg om det tror jeg, jeg må ha driv og virkelig lyst til å skrive, derfor tar jeg veldig sjelden ønsker om innlegg. Det blir bare liggende når jeg ikke har skikkelig drive bak! Smile

    • Susanne says:

      Jeg skjønner ikke sånne spørsmål, jeg?! Hva HC syns om rasisme?? Er det mulig å mene annet enn at rasisme er forkastelig? Og hva hun syns om muslimer?? Er ikke de like forskjellige som alle andre – det går da ikke an å sette folk så ettertrykkelig i bås som du antyder nå? Hva syns du om gul? Eller lerk?

  6. Therese says:

    Høst er favoritt årstiden min, og du er absolutt favoritt interiørdesigneren min Heart

    Passer bra med et innlegg om å ikke bry seg om det negative. I dag fikk jeg en kommentar fra en som står meg nær at jeg mangler emapti, og at jeg er skyld i min egen sykdom. Ble gangske opprørt, og den som står meg nærmest sa at jeg bare måtte tåle å høre sånt :S

    • For et koselig kompliment, takk! Smile

      Men altså, hva i all verden? Skyld i din egen sykdom, hvordan kan en som står deg nær si noe så ondskapsfullt? Hvordan mener han eller hun at du er skyld i noe slikt??

      • Therese says:

        Han mener at jeg gjør det bevisst for en eller annen syk grunn, oppmerksomhet eller noe sånt?

        Du av alle vet sikkert hvordan det er å leve med kroniske magesmerter, og da skjønner du sikker også at INGEN ønsker noe sånt, spesielt ikke vi som vet hvor jævlig smertefullt det er.. Confused

  7. Svima says:

    Nydelig innlegg og så skjønne vofser. Smile

  8. Gabriela says:

    Hei, en venn av meg har fott veldig mange kviser og det er noen som på en måte mobber hun for det. Og med på en måte mener jeg at de påpeker kvissene og sånt. Hun er med e som påpeker kvissene, men hun har forandret seg. For var hun veldig selvsikker og bryde seg ikke hva de sa. Men nå ser jeg at hun bryr seg VRLDIG. Jeg prøver å forsvare hun men jeg er ikke akurat de alle hører på. Jeg kan ikke akurat si det til noen voksene for hva skal jeg si. At det er noen som blir på en MÅTE mobbet. Og at hun er med de som på en MÅTE mobber hun?
    Håper du kan hjelpe meg. Smile

  9. Martine says:

    Jeg elsker deg og du skriver utrolig mye som inspirerer meg siden vi har vært igjennom mye av det samme. Og skriver en ny kommentar til deg.

    Jeg fant dagboken min for to år siden når jeg var 17 år med anoreksi, depresjon, hadde akkurat mistet bestevenninnen min, hadde blitt sendt vekk hjemmefra mot vilje fordi foreldrene mine ikke klarte å se meg slik jeg var. Jeg så hvor ødelagt jeg var, jeg så hvor deprimert jeg var på den tiden, hvor en ødelagt person jeg er. Og jeg tenkte hvordan jeg har gått fra å være den personen til å være den jeg er i dag, og det var bare som at alt det vonde som sto i dagboken min bare hadde fortrengt.

    Alt jeg ville var å fortelle den personen som jeg var for 2 år siden at alt vil bli ok, og at jeg måtte stole på instinktene mine, slutte å hate meg selv, slutte å klandre meg selv for alt som hadde skjedd i fortiden. Fortelle den personen jeg var at jeg måtte elske meg selv, siden den jenta fortjente bedre. Jeg syns synd i den jenta.

    Så jeg skrev en side til i dagboken til meg selv, tiden den fremtidige meg hvem jeg er nå i dag, og at jeg er stolt av den personen jeg vil være om 10 år uansett hvor hun måtte ende opp, hvor hun ville være, hvem hun ville være med og hvordan livet hennes ville være siden livet er såppas uforutsigbart som det er.

    Nå vil jeg spørre deg, hvordan så du for deg at livet ditt skulle bli for 10 år siden, hvordan har livet ditt blitt siden da? Er det noe du vil gå tilbake i tid og fortelle deg selv? Er livet ditt nå i dag noe i nærheten av hvordan du ville forestilt deg at det skulle bli?

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Click to Insert Smiley

SmileBig SmileGrinLaughFrownBig FrownCryNeutralWinkKissRazzChicCoolAngryReally AngryConfusedQuestionThinkingPainShockYesNoLOLSillyBeautyLashesCuteShyBlushKissedIn LoveDroolGiggleSnickerHeh!SmirkWiltWeepIDKStruggleSide FrownDazedHypnotizedSweatEek!Roll EyesSarcasmDisdainSmugMoney MouthFoot in MouthShut MouthQuietShameBeat UpMeanEvil GrinGrit TeethShoutPissed OffReally PissedMad RazzDrunken RazzSickYawnSleepyDanceClapJumpHandshakeHigh FiveHug LeftHug RightKiss BlowKissingByeGo AwayCall MeOn the PhoneSecretMeetingWavingStopTime OutTalk to the HandLoserLyingDOH!Fingers CrossedWaitingSuspenseTremblePrayWorshipStarvingEatVictoryCurseAlienAngelClownCowboyCyclopsDevilDoctorFemale FighterMale FighterMohawkMusicNerdPartyPirateSkywalkerSnowmanSoldierVampireZombie KillerGhostSkeletonBunnyCatCat 2ChickChickenChicken 2CowCow 2DogDog 2DuckGoatHippoKoalaLionMonkeyMonkey 2MousePandaPigPig 2SheepSheep 2ReindeerSnailTigerTurtleBeerDrinkLiquorCoffeeCakePizzaWatermelonBowlPlateCanFemaleMaleHeartBroken HeartRoseDead RosePeaceYin YangUS FlagMoonStarSunCloudyRainThunderUmbrellaRainbowMusic NoteAirplaneCarIslandAnnouncebrbMailCellPhoneCameraFilmTVClockLampSearchCoinsComputerConsolePresentSoccerCloverPumpkinBombHammerKnifeHandcuffsPillPoopCigarette